15. oktober var det fem år siden fire etater gikk sammen om å etablere et eget servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Oslo. Man hadde da sett en kraftig vekst i arbeidsinnvandringen til Norge, særlig fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Men også fra land utenfor EU/EØS økte arbeidsinnvandringen. Siden har økningen bare fortsatt.

Om mange sider ved innvandringen til Norge kan være omdiskutert og kontroversiell, har arbeidsinnvandringen hatt relativt bred oppslutning. Dette blir av de fleste vurdert som en innvandring Norge er tjent med. Mange mener at den økonomiske veksten vi har opplevd de siste årene ikke ville vært mulig uten tilførsel av arbeidskraft utenfra.

Derfor har det også vært et sterkt ønske om at arbeidsinnvandringen skal kunne skje raskt og enkelt og at den skal foregå i ordnede og lovlige former. Her er det flere enn innvandringsmyndighetene som har interesser og som må trå til. Politiet og UDI har et ansvar for registreringer og tillatelser. Men utenlandske arbeidstakere har også behov for skattekort og personnummer. En tilleggsutfordring er problemer som sosial dumping og annen form for utnyttelse.

Dette var bakteppet for at skatteetaten, Arbeidstilsynet, politiet og UDI sammen bestemte seg for å få på plass et felles servicesenter. Her skulle man sørge for rask saksbehandling og at de utenlandske arbeidstakerne kunne få ordnet alt det viktigste på ett sted.

Når fire statlige etater skal samarbeide om et felles prosjekt av denne typen, er det lett å se for seg omfattende utrednings- og beslutningsprosesser. De fire etatene er tross alt underlagt flere departementer, forholder seg til ulike lovverk, har hver sine datasystemer, egne avtalte arbeidstidbestemmelser osv, osv. Her kunne det ligget til rette for en tung, krevende og ikke minst lang prosess. I stedet tok Skattedirektoratet initiativ til samtaler med de andre etatene våren 2007. Fire måneder senere var servicesenteret etablert. Det var nok av problemer og utfordringer. Men felles for de fire etatene var at de så behovet for et slikt senter og hadde den nødvendige viljen til å få det plass raskt.

Senere har vi også fått servicesentre i Stavanger og Kirkenes. Hvis brukergrunnlaget er stort nok, kan også andre steder bli vurdert.

Siden 2007 har arbeidsinnvandringen økt ytterligere. Dette merkes på servicesentrene, som i starten hadde rundt 700 besøkende i måneden, mens det nå er økt til over 3000. Borgere fra EU-land utgjør den klart største gruppen, med aller flest fra Polen og Litauen. I tillegg kommer det stadig flere fra land som India, Filippinene og Russland.

Ideen om et servicesenter for utenlandske arbeidstakere har vist seg levedyktig gjennom fem år. I tillegg til å dekke et åpenbart behov for en viktig brukergruppe, kan det kanskje også være en inspirasjon for andre som ønsker å realisere gode tiltak på tvers av statlige sektorgrenser – til beste for brukerne av offentlige tjenester.