Vi tenker gjerne på de nordiske landene som relativt like. Når det kommer til innvandring er det likevel mye som skiller. Jeg møtte nylig mine nordiske direktør-kolleger i Norrköping. På slike treff pleier vi blant annet å utveksle informasjon om innvandringsmønstret, først og fremst på asylområdet fordi svingningene der er så store. Men det er verdt å se på det generelle innvandringsmønsteret i de nordiske landene.
Grovt sett er det noen hovedtrekk som tegner seg. Danmark er det mest populære landet å studere i for utlendinger. Norge skiller seg klart ut når det gjelder arbeidsinnvandring fra EØS-området. Og Sverige er desidert på toppen i antallet asylsøkere, men også klart størst innen familierelatert innvandring. I den grad Finland skiller seg ut, er det ved at de får færrest av alle kategorier.
Ulike signaler
Regelverket for innvandring er ikke en hovedforklaring på disse forskjellene, med et visst unntak for familieinnvandring, der Danmark skiller seg ut i restriktiv retning mens Sverige er mest liberalt, med Norge et sted i mellom, noe som gjenspeiles i tallene. Hvilke signaler landene direkte eller indirekte sender ut i retning av ulike grupper, kan derimot bety en del.
La meg dvele litt ved antallet asylsøkere, der forskjellene mellom de nordiske landene for tiden er ekstra store. Sverige regner med å få 44 000 asylsøkere i år, Norge 9500, Danmark 6000 og Finland 3400. I tillegg til at Sverige får flest, peker pilene der dessuten rett oppover. I fjor kom det i underkant av 30 000 asylsøkere til Sverige, i seg selv et høyt tall. Nå sier prognosene at de kan regne med 54 000 neste år.
Flest søker asyl i Sverige
Hvordan forklarer vi dette? Hvorfor forventer Sverige mer enn fem ganger så mange asylsøkere som Norge neste år. Det er i hvert fall ikke slik at asylsøknader vurderes vesentlig forskjellig. Vi er bundet av de samme internasjonale konvensjonene og vurderer sakene relativt likt. Derfor må det være andre forhold som spiller inn. For Sveriges del tror jeg det spiller en rolle at landet fremstår utad som det mest sjenerøse overfor flyktninger gjennom alle signaler landet sender ut. I tillegg har Sverige allerede nokså store befolkningsgrupper av samme nasjonalitet som mange asylsøkere, noe som tradisjonelt er en trekkfaktor. Jeg ser heller ikke bort fra at forskjeller i mottakssystemet kan spille en rolle. I Sverige får asylsøkere økonomisk støtte for å bo privat mens asylsøknaden behandles, noe som gir mulighet til å bo i de store byene nær andre med samme nasjonalitet. Det oppfattes som attraktivt. I Norge gis det ingen økonomisk støtte hvis man vil bo utenfor et asylmottak.
Konflikter ikke avgjørende
Mange vil kanskje tenke at det er kriger og konflikter rundt om i verden som avgjør hvor mange asylsøkere Norge får. Det er en sannhet som kan modifiseres betydelig. En krig kan åpenbart skape en flyktningsituasjon, men hvor flyktningene drar er en helt annen sak. Et aktuelt eksempel er Syria. De fleste flyktningene drar over grensen til Tyrkia eller til andre naboland. Et lite mindretall kommer seg videre til Europa, og av disse drar de aller fleste til Sverige og Tyskland. Svært få har hittil kommet til Norge. Hvorfor så få syrere velger Norge, finnes det ingen fullgod forklaring på. Dessuten kan det endre seg. Selv Danmark får flere syriske asylsøkere enn Norge.
Et spesielt trekk som illustrerer hvor uforutsigbart antall asylsøkere kan være, er at Finland i år har sett en markant vekst i antall asylsøkere fra Irak, trass i at den generelle trenden viser nedgang for denne gruppen. Hvorfor skjer dette? Jeg har ikke et godt svar, og det har ikke de finske innvandringsmyndighetene heller.
Frode Forfangs blogg 
Det hela är väl ganska logiskt då den som flyr även gör ett aktivt val dvs de har ju möjligheten att bara flytta till närområdet men tar man sig nästan över hela jordklotet och då dessutom till en utpost i Europa som Norden är så väljer de säkertt efter stört chans till att få stanna och sedan om de har några släktingar eller vänner där.
Det kan være at flyktninger søker seg til land hvor man allerede har familie eller venner. Da jeg og familien min måtte forlate Peru i 92, valgte vi ut i fra hvor vi hadde familie. Men det har skjedd store endringer de siste 20 årene innenfor asyldebatten. I forbindelse med en artikkel jeg har skrevet for Utrop (som kommer ut i disse dager) hvor jeg spør om de er mer liberale i Sverige innenfor asyl- og integreringsfeltet, kom jeg over noen faktorer som tilsier at Sverige faktisk er mer liberale enn Norge. Et aspekt er Sveriges arbeidsinnvandring, men i tillegg fant jeg og ut, etter å ha snakket med en politisk rådgiver i det Svenske justisdepartementet, at Sveriges familiegjenforeningspolitikk er mye mer liberal enn Norges. Sverige stiller blant annet ikke noe krav til forsørgerevne av par med barn eller inntekt bakover tid. Videre tilsier en ny svensk dom fra januar i år at reglene for innvandring og familiegjenforening skal lettes betydelig. Den nye loven fører blant annet til at papirløse flyktninger som kan vise at de har familie i Sverige som allerede har fått innvilget asyl, lettere vil kunne få oppholdstillatelse via familiegjenforening. Jeg mener at dette er faktorer som gjør Sverige til et mer attraktivt land for asylsøkere i 2012 og i fremtiden, ettersom Sveriges rykte utad er mer positivt. Norges rykte var veldig god da jeg kom til Norge i 92, men med den rødgrønne-regjeringens innstrammingspolitikk og inhumane behandling av mindreårige asylsøkere, har nok Norges gode rykte blitt noe misfarget.