For første gang på mange år vil det i år være flere flyktninger som får opphold i Norge etter kvoteuttak enn etter asylsøknad. Hvis asylankomstene holder seg like lave som nå, vil denne trenden forsterkes neste år når kvoten i forslaget til statsbudsjett økes til 3000.

Å ta ut flyktninger på kvote har mange fordeler sammenlignet med å håndtere spontane asylsøknader. Det foregår i ordnede og regulerte former. Ingen menneskesmuglere er involvert. Vi kan velge hvem vi tar ut på grunnlag av behov, men også til en viss grad basert på hvem som har forutsetninger for å integreres i et land som Norge. Alle vurderes før de kommer. Vi kjenner identiteten. Personer som vi tror kan utgjøre en sikkerhetstrussel, blir utelukket. Kjernefamilier kommer samlet.

Forutsigbarhet
Uttaket av kvoteflyktninger gir også en forutsigbarhet for det apparatet som skal ta imot dem. Kommunene får beskjed i god tid om hvem som kommer og når de kommer. Det er viktig for planlegging av boligbehov og skole- og barnehageplasser. Det gjør det også enklere å forberede helsetiltak hvis noen trenger det.

I regjeringens politiske plattform står det at de vil «prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering». En måte å bidra til dette på, er å prioritere barnefamilier. Det er basert på en antakelse om at familier med barn vil ha større muligheter for integrering i det norske samfunnet. For voksne uten barn ser vi på utdanning og yrkeserfaring, selv om det kan være vanskelig å vurdere hva som er relevant for norske forhold. At man har en utdanning fra hjemlandet, er ikke nødvendigvis noen garanti for at et man får en jobb, men ofte har vi sett at det er et godt grunnlag for å tilegne seg den kunnskapen man trenger for å fungere i Norge. Men er man for eksempel voksen analfabet uten barn, vil man som regel ikke bli tatt ut, fordi muligheten til å klare seg godt i Norge vil være svært begrenset .

Flyktningers holdninger
Vi ser også på flyktningenes holdninger til grunnleggende forhold ved det norske samfunnet. For en del nasjonaliteter er dette ikke noe problem, men for  noen grupper kan det være en utfordring . Hvis man for eksempel gir uttrykk for at man ikke vil delta i introduksjonsordningen eller andre pålagte integreringstiltak, blir man utelukket.

For å klare seg i Norge er det viktig at man er motivert for, og vet hva det vil innebære å bo og leve her. Det er vanskelig å avdekke og måle motivasjon. Det vi derimot kan gjøre, er å sørge for at aktuelle kandidater får en god kulturorientering så tidlig som mulig i uttaksprosessen. I dag gis det kulturorientering nærmere avreise, etter at de har fått tillatelse til å komme. Det kan være mange fordeler ved å flytte dette tidligere i prosessen. Da er det også større sjanse for at de som ikke har den rette motivasjonen, trekker seg tidligere.

Realitetsorientering
Det er nemlig en del som trekker seg i løpet av uttaksprosessen. For syriske flyktninger er andelen 10 prosent. Det kan være ulike grunner, for eksempel at de har syke slektninger hjemme som de ikke vil reise fra. Men det kan også handle om at de har fått en realitetsorientering om hva det innebærer å bo i Norge. For eksempel at det forventes at kvinner jobber, at jenter og gutter går på skole sammen og at Norge i det hele tatt er et liberalt samfunn.

Den beste og over tid mest bærekraftige måten å ta imot flyktninger på, er den som er til fordel både for flyktningene og mottakerlandet. Samtidig blir nærområdene, som tross alt tar de største byrdene, avlastet når vi tar imot kvoteflyktninger. Det er også viktig.

De siste årene har vi tatt imot mange kvoteflyktninger fra Syria. I år inneholder kvoten også en stor gruppe kongolesere som tas ut fra flyktningleire i Uganda. Dette er en gruppe som i liten grad søker asyl i Norge, men som likevel tilhører en av de største flyktninggrupper i verden. De flykter også fra en av verdens mest underrapporterte konflikter.

Tema i EU
Mange andre land vurderer også å øke kvoten for gjenbosetting av flyktninger når presset på asylsystemet er redusert. Globalt  sett gjenbosettes det likevel vesentlig færre enn før. Det skyldes at USA, som tradisjonelt har vært det klart største gjenbosettingslandet, i år har redusert uttaket betydelig. USA går mot trenden, og det gjør dermed store utslag. Mange europeiske land har ikke tradisjon for å ta imot kvoteflyktninger, men flere vurderer nå dette. Gjenbosetting av flyktninger er også blitt et tema på EU-nivå.

Norge har mange års erfaring med å ta ut kvoteflyktninger. Antallet varierte lenge mellom 1000 og 1500, men fra 2015 har tallet ligget på mellom 2000 og 3000. I forhold til folketallet er det nå bare Australia og Canada som tar imot flere.