I årsmeldingen for oppstartsåret 1988 skrev daværende UDI-direktør at det hadde vært et år preget av pionerånd og brannslukking. Det slår meg at dette er ord som kan beskrive UDI gjennom mange av de 25 årene som er gått siden oppstarten, og helt frem til i dag.

Enorm vekst
For det første har UDI vært gjennom en enorm vekst. I tillegg har det vært så mange endringer og nye utfordringer at organisasjonen aldri har stått stille. UDI preges av en kontinuering pionerånd. Det gjør det også til et spennende sted å være. Brannslukking har det også vært behov for med jevne mellomrom, først og fremst fordi antallet asylsøkere varierer kraftig, men også fordi det lett oppstår kontroverser på dette feltet.

Robust apparat
I januar 1988 ble altså Utlendingsdirektoratet (UDI) opprettet. Staten trengte et mer robust apparat for å håndtere et økt antall asylsøkere og innvandrere til Norge. I et intervju med Dagsrevyen etter beslutningen om å opprette UDI, begrunnet daværende kommunalminister William Engseth det nye direktoratet med at man regnet med at innvandringen ville få økt betydning i årene som kommer. Det fikk han fullstendig rett i.

I 1988 utgjorde innvandrerbefolkningen tre prosent av innbyggerne i Norge. Nå, 25 år senere, er andelen 12 prosent. I løpet av disse årene er Norge forandret fra å være nesten helhvitt til å bli et land preget av etnisk mangfold.

Store endringer
Selv gikk jeg for mange år siden på Sinsen barneskole i Oslo. Når jeg tenker tilbake kan jeg ikke se for meg annet enn hvite medelever. Hadde det vært noen, burde jeg husket det, for de ville vakt oppsikt. I dag er den samme skolen preget av elever med etnisk bakgrunn fra alle deler av verden.

Norge er blitt et annet land og Oslo en annen by. UDI har stått midt oppe i denne forandringen. Det er ikke vi som har skapt endringene, men vi har hatt en sentral rolle i statens håndtering av den regulerte innvandringen.

Tilrettelegger og kontrollør
Om innvandringsfeltet alltid vil være kontroversielt, har det de aller siste årene likevel vært mer ro om UDI enn kanskje noen gang tidligere i de 25 årene vi har eksistert. Vi har selvsagt ingen garanti for at denne roen vedvarer, men det viktigste UDI kan gjøre er å være bevisst på hva som er samfunnets forventning til en institusjon som vår. Vi må klare å håndtere rollene som tilrettelegger og kontrollør samtidig. Vi skal legge til rette for at de som har rett på opphold i Norge, skal få det uten å oppleve byråkratiske barrierer eller en langdryg prosess. De skal få god informasjon og veiledning og møte en forutsigbar forvaltning. Samtidig skal vi hindre misbruk av regelverket og motvirke ulovlig innvandring. Det er kontrollrollen. Klarer vi å balansere disse rollene på en god måte, skaper vi tillit. Det er vår ambisjon for årene som kommer.