Tyrkia har i flere år truet EU med at grensene mot Hellas åpnes på tyrkisk side. Nå skjer akkurat det. Hvor mange ekstra flyktninger kan komme til Hellas som følge av dette? Og hva blir konsekvensene for resten av Europa, inkludert Norge?

Bakteppet er flere humanitære kriser, både det som skjer i grenseområdene mellom Syria og Tyrkia, på grensen mellom Tyrkia og Hellas/Bulgaria, og det som over lengre tid har vært situasjonen i overfylte leire på greske øyer.

Gjentakelse av 2015?
Mange ser for seg muligheten for en gjentakelse av høsten 2015. Selv om vi ikke kan utelukke flere asylsøkere inn til Europa, er det mye som har endret seg siden forrige migrasjonskrise, ikke minst hvordan europeiske land vil møte en ny tilsvarende situasjon.

I 2015 sto grensene i praksis vid åpne fra Tyrkia, via Hellas og Balkan, til landene sentralt og nord i EU. Selv om Tyrkia nå har tatt bort grensekontrollene på sin side, er viljen til å beskytte grensene desto større i Hellas og hele veien videre innover i Europa.

Sårbar asylordning
Det som nå skjer på grensen til Hellas, er at retten til å søke asyl er satt midlertidig ut av spill. I stedet for mulighetene til å søke asyl, blir migrantene møtt med fysiske sperringer. Men skulle EU innfri det den tyrkiske presidenten krever for å gjeninnføre kontroller på tyrkisk side slik at de ikke kan krysse grensene til Hellas, er ikke den reelle forskjellen så stor, selv om det asylrettslig ser annerledes ut.

Mest av alt viser denne situasjonen hvor sårbar asylordningen er når den blir satt under press. Det er utenkelig at grensene i denne situasjonen bare åpnes av Hellas for å sikre asylretten, og EU vil ikke kreve det. Den viktigste grunnen er at det ville føre til en voldsom strøm av asylsøkere, med og uten beskyttelsesbehov. Erfaringene viser også at de ville fordelt seg svært skjevt mellom landene i Europa, noe vi vet forsterker de politiske spenningene i EU og gjør felles løsninger vanskelig.

Mange vil ikke få asyl
I tillegg ser vi nå at en betydelig andel av migrantene som prøver å komme inn i Hellas, ikke fyller kravene for asyl. Syrere utgjør et mindretall. Den klart største gruppen er unge menn fra Afghanistan. En stor del av disse vil få avslag. Mange andre kommer også fra land som tilsier at en høy andel ikke kommer til å få asyl. Slipper de først inn i Europa, viser all erfaring at mange av dem vil ende som papirløse migranter i mange år etterpå.

Her ligger noe av kjernen i utfordringen. Flyktningkrisene i verden må primært løses på andre måter. Selvsagt helst gjennom å løse konfliktene som skaper flyktninger. Dernest ved hjelp til nærområdene hvor de fleste flyktninger oppholder seg, og til slutt gjennom å avlaste nærområdene ved å ta ut kvoteflyktninger. Det siste gjør faktisk Norge i større grad enn noe annet europeisk land i forhold til folketallet. I motsetning til asylsøkere blir kvoteflyktninger vurdert og valgt ut før de reiser inn i Europa, noe som gjør at det skjer i regulerte former.

Tyrkias åpning av sine grenser mot Hellas og EU er en reaksjon på det de mener er manglende støtte fra EU, politisk og økonomisk. Men det er heller ikke i Tyrkias langsiktige interesse at det blir enkelt for migranter å ta seg inn i Hellas. Tyrkia vet godt at de risikerer å bli et enda mer attraktivt transittland for migranter og flyktninger fra andre deler av verden. Det er en situasjon de neppe ønsker å være i.

Norsk beredskap
For Norges del må vi selvsagt følge nøye med på det som skjer og sikre at vi har en tilstrekkelig beredskap dersom asylankomstene skulle øke raskt. Vi kan ikke utelukke økninger som kan være krevende nok å håndtere. Siden 2015/2016 er kapasiteten til å ta imot asylsøkere bygget kraftig ned. Samtidig har vi planer for oppskalering om det skulle bli nødvendig. I tillegg har vi etablert et ankomstsenter med en kapasitet på opptil tusen mennesker.

En gjentakelse av 2015 anser jeg likevel som usannsynlig. Det er såpass mange barrierer mellom Hellas og Norge, at vi mest sannsynlig vil få noe tid på oss hvis migranter setter kursen mot Norge, i hvert fall hvis det er situasjonen i Tyrkia og Hellas som skulle være årsaken til nye asylankomster hit.